top of page

Spørsmål og svar

 

Finner du ikke svar på hva bærekraftkooperativet Comfort Gruppen SA- eller hva en ComfortPark er, så sender du en e-post til johansen@comfortgruppen.no, eller ringer John Reidar Johansen direkte på tlf. 98 23 24 30!

Stemmer det at man ikke kjøper seg bolig i en ComfortPark, og dermed slipper ha privat boliggjeld?

Ja, det stemmer.

Målet for norsk boligpolitikk har lenge vært at flest mulig skal eie bolig, det bør det fortsatt være! Flytter man derfor til en ComfortPark, blir man også eier, men nå heller medeier i det kooperativet som eier alle boligene, ikke bare den du velger å bo i!

Som medeier- og ikke selveier, vil gjelden være knyttet til kooperativet ditt- ikke deg privat. Siden en ComfortPark skal fungere som et godt hjem for sine eiere- å ikke først og fremst et investeringsprodukt, trenger man ikke bekymre seg for hvilken retning et markedsdrevet boligmarked tar. 

En ComfortPark bygges med kvaliteter som gjør at den vil overleve deg med god margin, og du trenger derfor kun ta ansvar for din andel av de økonomiske forpliktelsene som løper tiden du selv velger å bo der.


I Comfort Gruppen SA er vi trygge på at en behovsdrevet boligmodell som MedEie, kontra andre kjøpsmodeller som LeieEie, DelEie eller tilsvarende, vil være et supplement som gjør det enklere for kommuner å oppnå en mer bærekraftig stedsutvikling, spesielt i distriktene.


Det vil alltid være de økonomiske interessene til beboerne- og lokalsamfunnet som skal fremmes i en ComfortPark, ingen andres. Slikt utløser uvurderlige boligsosiale gevinster- og ressurser i hele kommunen, ikke bare for de som bor i en ComfortPark. 


Et trepartssamarbeid mellom Comfort Gruppen SA, Husbanken og kommunen sørger for at den enkelte kommune slipper økonomisk- og juridisk ansvar for både oppføring, drift og forvaltning, men viktigst er kanskje at man sikres at offentlig finansiering- og tilskudd i sin helhet går til boliger, ikke utbytter…  

Hvordan vil det fungere å bo i en ComfortPark hvor alle er medeiere?

Det vil fungere veldig bra!

Å være beboer i en ComfortPark- betyr at man er en likestilt medeier av kooperativet som eier alle boligene, fasilitetene- og fellesområdene som knytter en ComfortPark sammen. Det samme kooperativet er ansvarlig for betjening av renter og avdrag overfor Husbanken, og ellers alt annet i tilknytning til eierskapet.


Er man selveier- eier man også gjeldsbyrden selv. Verdistigning vil gi deg muligheter for økonomisk gevinst, mens fallende priser- og høyere bokostnader, kan føre til en økonomisk belastning.  
 

I en ComfortPark kan beboerne se bort fra slike finansielle bekymringer- og heller konsentrere seg om betaling av den profittfrie andelen de skal betale av kooperativet sin selvkost. Verken mer- eller mindre.


Man nyter godt av fasiliteter- og fellesfunksjoner som eies i lag, og drar nytte av å bo sentralt der folk ferdes, nær kommunens service, kultur- og tjenestetilbud.  

Er man å betrakte som en ordinær leietaker, uten trygghet for hvor lenge man kan bli boende?

Nei, ikke i det hele tatt!

 

I en ComfortPark bor du i lag med dine medeiere som også har tidsubestemte avtaler- og dere følger alle et sett med regler som dere selv har utarbeidet, mye likt hva du finner i hvilket som helst borettslag.

Du betaler din andel av kooperativets kostnader, inkludert felleskostnader for dekning av profesjonell forvaltning, drift, service og vedlikehold, og beboerne forventes ellers følge de vedtekter og husordensregler som er avtalt.  


Med tidsubestemte avtaler bor du så lenge du trives, og du slipper bekymre deg for at en annen eier finner på å endre forutsetningene for boligen du trives i. Slikt er rett og slett ikke mulig å gjøre i kooperativer. 

Er en ComfortPark en slags kollektiv der alt deles på, og man må være supersosial og tilgjengelig for alle mulige fellesaktiviteter?

Nei, ikke i det hele tatt!

I en ComfortPark har du din private bolig med alt det nødvendigste. De sosiale møteplassene oppsøker du når du har lyst til det, men det skal imidlertid godt gjøres å oppleve ensomhet i en ComfortPark, den fortrenges!

Fasiliteter som fellesstue for et større bursdagsselskap- eller en kveld med fotball på skjermen, lokaler til trening- og velvære- kanskje også et fellesverksted.

Det planlegges også lokaler for næring på gateplan, gjerne også et kompetanse- og ressurssenter for et godt desentralisert studietilbud. 

Servicetilbud som leie av sykler og biler fra parkeringskjelleren vil også være tilgjengelig for lokalsamfunnet. Hvilke funksjoner som ønskes, er rett og slett opp til lokalsamfunnet og beboerne i felleskap å vurdere.

Å selge en utlevd enebolig, og nærmest bli gjeldfri over natten høres jo eventyrlig ut, men er det virkelig så enkelt? Vi risikerer ikke å måtte flytte igjen etter noen få år…?

Nei, på ingen måte!

I en ComfortPark har du en eksklusiv borett til boligen du velger å bo i, og i den bor du akkurat så lenge du trives. Husregler og oppsigelsesfrister bestemmes av kooperativet, som er beboerstyrt, og som du selv er medeier av. 

At flere av boligene er av typen ComfortBolig- med Integrert Omsorgsstandard (IO), gjør at beboerne kan forbli selvhjulpne- og ressurssterke mye lengre, og et institusjonaliseringstidspunkt vil bli skjøvet langt frem. 

Hva er så forskjellen på å bo i en ComfortPark- og i et hvilket som helst annet leilighetskompleks med like tiltrekkende fasiliteter- og servicetilbud?

Først og fremst at de fleste beboerne er fri boliggjeld- og sannsynligvis har en mer bekymringsfri hverdag som medeier, kontra deres tidligere liv som selveier. 
Det kan oppleves utfordrende å finne økonomisk løfteevne- eller vilje nok til kjøp av en dyr- og sentrumsnær leilighet det er godt å eldes i, det er ikke vanskelig i en ComfortPark. 


Å sjekke inn i en ComfortPark er derfor kanskje eneste mulighet for noen med ønske om en mer lettstelt hverdag- hvor man verken ønsker -eller er i stand til å ta på seg den økonomiske forpliktelsen kjøp av en selveid bolig innebærer, uavhengig av om man gjør dette via kjøpsmodeller som LeietilEie eller DelEie. 


For en distriktskommune som tilbyr en ComfortPark, vil det ha enorm betydning for kommende generasjoner at en kooperativ ComfortPark trolig er gjeldfri etter 50-60 år, kontra mer tradisjonelle leilighetskomplekser som sannsynligvis huser selveiere med en like høy gjeldsgrad gjennom hele byggets levetid.

Bokostnadene i en nedbetalt ComfortPark vil utvilsomt øke bosteds- og næringsattraktiviteten til kommuner som har dem, og kanskje har også boformens popularitet også gitt lokalsamfunnet flere av dem.

 

At alt er så tilrettelagt og lettstelt i en ComfortPark, betyr det at dette egentlig er en plass som for de “mest voksne” av oss? Vil jeg ende opp å bo på et gamlehjem?

Nei, slett ikke, en ComfortPark er et generasjonsfelleskap!

 

Det er både kjekkere- og mye mer sosialt bærekraftig å bo sammen med mennesker av forskjellig alder, inntektsnivå- og yrkesbakgrunn. Du like gjerne bo vegg i vegg med en sykepleierstudent, som den gamle klassekameraten din som også syntes det var fornuftig å selge en utlevd enebolig til fordel for noe mye mer lettstelt. 


Et variert naboskap hvor noen har like mye eierskap til de attraktive fasilitetene som deg, og hvor dere alle er tjent med at dette tas vare på- og utvikles. De grønne fingrene kan få utfolde seg i drivhuset, eller kanskje i en innglasset hage som også huser kafeen mellom bygningskroppene... >Mulighetene er mange når man enes om hva som kan deles på!  

Om det virkelig er så fantastisk å bo i en ComfortPark, helt uten boliggjeld- mer ressurssterk og selvhjulpen, hvorfor har jeg da aldri før hørt om noe slikt tidligere…?

Det har først og fremst sammenheng med at det har tatt Comfort Gruppen SA 9 år å utvikle en boligmodell som verken er kommersiell- eller markedsdreven , og at det først er i disse dager den er ferdigutviklet- og klar til å tas i bruk. 

I Norge er det vanlig at man enten eier selv, eller at man leier av andre som eier. Få land i verden har så mange boligeiere som Norge, og i løpet av livet vil godt over 90 % av alle nordmenn eie sin egen bolig. Nesten 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.

Dette har imidlertid også medført at nordmenn er de boligeierne med mest boliggjeld i hele verden, noe som gjør mange finansielt sårbare i en tid med stadig mer usikkerhet. 


Men med en ComfortPark på plass, kan innbyggerne heller bli medeiere av en haug med attraktive boliger- og fasiliteter hvor eierskapet deles på, og man sammen kan spleise på kostnaden ved å ta i bruk.

   

Organisert som et bærekraftkooperativ, vil ComfortGruppen SA alltid søke løsninger, leverandører og tverrsektorielle samarbeid som fører oss nærmere et mer bærekraftig samfunn.  

 

Så nøl ikke med å ta kontakt hvis du likte hva du har lest deg gjennom, eller om du lurer på noe, i vårt bærekraftkooperativ er det plass til alle de som ønsker redusere økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller blant oss- og som har troen på å ta hele landet vårt i bruk!

 

Hei så lenge!
 

bottom of page